GUIDE: Hvordan velge riktig bein

Å tygge og gnage er en naturlig del av hundens atferd. Det gir hunden noe å holde på med, stimulerer bruk av kjevene og kan bidra til den mekaniske rengjøringen av tennene. En måte å legge til rette for denne naturlige atferden på, er å gi rå, kjøttfulle bein. Denne måten å fôre på ble blant annet kjent gjennom den australske veterinæren Ian Billinghurst og boken Give Your Dog a Bone fra 1993 [1]. Med rå, kjøttfulle bein mener vi ikke kokte bein eller beinrester fra middagen. Det er rå deler fra dyr som består av bein med kjøtt, fett og bindevev rundt. Hunden får dermed bruke tennene og kjevene til å arbeide med maten – rive av kjøtt, tygge og gnage på beinet. I denne artikkelen får du en praktisk oversikt over ulike rå, kjøttfulle bein og hvilke alternativer som kan passe til små, mellomstore og store hunder. Målet er å gjøre det enklere å velge størrelse og type ut fra den enkelte hunden.

Prinsippene for valg av bein

Før vi ser på konkrete eksempler, er det nyttig å ha noen grunnprinsipper i bakhodet. Hundens størrelse er et naturlig utgangspunkt, men vekt alene avgjør ikke hvilket bein som passer. Alder, tannstatus, kjevestyrke og hvordan hunden tygger, spiller også inn. To hunder på ti kilo kan for eksempel ha helt ulik tyggestil: Den ene bruker god tid og gnager rolig, mens den andre raskt knuser beinet eller forsøker å svelge store biter. En god tommelfingerregel er å velge et stykke som er stort nok til at hunden må jobbe med det. Hunden skal helst kunne holde fast, rive av kjøtt, tygge og gnage, fremfor å kunne svelge hele stykket raskt. Større, sammenhengende stykker gir også hunden bedre anledning til å bruke naturlig tyggeatferd. Det er samtidig viktig å huske at større ikke betyr hardere. Et bein som skal tåle en kraftig tygger, trenger ikke å være steinhardt. Svært harde bein kan belaste tennene unødvendig og øke risikoen for tannfrakturer. Tenk derfor heller stort og passende ettergivende enn lite og svært hardt.

En enkel huskeregel for alle hunder: Velg et stykke som er stort nok til at hunden må jobbe med det, fremfor å kunne svelge det raskt. Større stykker gir hunden mulighet til å rive av kjøtt, tygge og gnage.

Tilpass alltid valget til hunden din. Vektkategoriene nedenfor er ment som praktiske veiledninger, ikke en fasit. Alder, tannstatus, kjevestyrke, hodeform og tyggeatferd kan påvirke hva som passer den enkelte hunden. En eldre hund kan for eksempel ha behov for et mer ettergivende bein enn en ung, voksen hund av samme størrelse. Hunder med kort snute kan også ha behov for en annen størrelse eller form enn hunder med lengre snute.

Til venstre: Monicas valper hos [www.lucky-jack.net/](https://lucky-jack.net/) Til høyre: [@andreawalderhaug](https://www.instagram.com/andreawalderhaug)

Praktiske eksempler

Med disse grunnprinsippene i bakhodet kan vi se på noen eksempler på rå, kjøttfulle bein som kan være egnet for hunder av ulike størrelser. ### For små hunder (under 10 kg) Målet for mindre hunder er å velge et rått, kjøttfullt bein som er for stort til å svelges helt, men samtidig mykt og ettergivende nok til å unngå unødvendig belastning på mindre tenner og kjever. Ideelt sett bør hunden måtte holde fast i beinet, rive av kjøtt, tygge og gnage fremfor å bare svelge det. **Praktiske alternativer inkluderer**: * Kyllingvinger – relativt myke bein med kjøtt og bindevev rundt. * Kyllinghalser – relativt myke bein omgitt av kjøtt og bindevev. * Andeføtter – et relativt mykt alternativ med bein, skinn og bindevev. * Hel vaktel – gir både kjøtt, bein og bindevev i ett helt byttedyr. * Store, kjøttfulle ribbestykker fra yngre dyr, for eksempel lam – til tross for sin større størrelse kan disse gi en liten hund mye å holde fast i og jobbe med. Den sammenhengende delen oppmuntrer til å rive, rive i stykker og gnage. ### For mellomstore hunder (10–25 kg) Hunder i denne vektklassen kan ha betydelig bittkraft. Målet er derfor å velge rå, kjøttfulle bein som er store og solide nok til at hund…

Tørket tygg som passer for hunder i alle størrelser

Tørket, naturlig tygg egnet for hunder i alle størrelser * Hesteskinn: {{PRODUCT:pala-horse-skin:Pala Horse Skin – 100 g}} * Kaninføtter: {{PRODUCT:pala-rabbit-feet:Pala Rabbit Feet – 100 g}} * Gåsehals: {{PRODUCT:pala-goose-neck:Pala Goose Neck - 170g}} * Tripe: {{PRODUCT:freeze-dried-ox-rumen:Freeze-dried ox rumen}}

Velg bein fra yngre dyr

Ikke alle bein fra samme dyreart har de samme egenskapene. Bein fra yngre dyr er generelt mindre mineraliserte og mer ettergivende enn bein fra voksne dyr. For eksempel vil ribbein fra lam vanligvis være mer ettergivende enn ribbein fra en voksen sau. Store, kjøttfulle ribbestykker fra yngre dyr kan derfor være et godt alternativ når du ønsker et stykke som hunden kan jobbe med ved å rive av kjøtt, tygge og gnage, fremfor et svært hardt bein. Tenk størrelse + ettergivenhet: Et stort stykke trenger ikke å være et hardt bein. For mange hunder kan et stort, relativt ettergivende stykke være et bedre valg enn et lite, kompakt og svært hardt bein.

Tygg man bør unngå

Like viktig som å vite hva man skal gi, er det å vite hva man skal unngå. Visse typer bein og kommersielle tygg medfører risikoer som langt overstiger eventuelle fordeler.

Gi aldri en hund kokte bein av noe slag. Oppvarmingsprosessen, enten det er koking, steking eller fritering, endrer beinets struktur. Det gjør det hardere, sprøere og mer utsatt for å splintre i skarpe i fragmenter. Disse splintlene kan forårsake alvorlige og potensielt dødelige skader, inkludert kvelning, tannbrudd og perforeringer i munnen, halsen eller fordøyelseskanalen.

Vær også forsiktig med tyggeprodukter som er svært harde og nesten ikke gir etter. Gevir og horn er populære i mange dyrebutikker, men den høye hardheten kan øke risikoen for tannfrakturer, særlig i de store jekslene. Et godt tyggeprodukt bør derfor ha en viss ettergivenhet når hunden tygger på det. Ved å velge rå fremfor kokte bein, tilpasse størrelsen til den enkelte hunden og unngå svært harde bein og tyggeprodukter, kan du legge bedre til rette for en naturlig og stimulerende tyggeaktivitet. Målet er å gi hunden noe den kan bruke tid på å rive, tygge og gnage på, samtidig som belastningen på tennene tas i betraktning.